• ulike eliter konkurrerer om folkelig oppslutning • borgerne velger mellom elitene i valg • lite deltakelse mellom valg Pluralistisk demokrati • interessegrupper påvirker valgte eliter • ulike interessegrupper har innflytelse på forskjellige områder • ingen enkeltgruppe dominerer Konstitusjonelt demokrati

4125

Dermed finnes også ulike former for demokratisk deltakelse. Forå ivareta demokratiets ulike innholdsaspekter og fremtredelsesformer,er vurderingene som ligger til grunn for valg av kompetansemål i det følgende begrunnet ut fra 3 statsvitenskaplige demokratimodeller –den representative, den deliberative og deltakerdemokratimodellen (Rasch,

Ulike elitegrupper konkurrerer over hvem som skal ha makten i landet. 1. Gjør rede for ulike teoretiske perspektiver på framveksten av partisystemer. Kan perspektivene ses i sammenheng? 2. Sammenlign Arend Lijparts demokratimodeller; henholdsvis majoritetsmodellen og konsensusmodellen 3.

Ulike demokratimodeller

  1. Statistiker jobb uppsala
  2. Isec selkirk
  3. Inaktivierung des x chromosoms
  4. Helena johansson psykolog
  5. Hudens normalflora bakterier
  6. Grexit meaning

Ut fra dette utgangspunktet hevder jeg så at •Ulike demokratimodeller: •Konkurranse modellen •Deltakerdemokratiets syn •Direktedemokratiet syn •Deliberalt/diskussdemokrati •Forbrukerdemokrati? (2) Aktuell kritikk • Fallende valgoppslutning • Mangelfull oppslutning om de politiske partiene • Svekket partilojalitet • Svekkelse av ”borgerrollen” Abstract. Problemområde, teori og problemstillinger: Utformingen av det teoretiske rammeverket redegjør for den demokratiske dannelse i lys av ulike demokratimodeller og kommer gjennom etisk-logiske drøftninger fram til at Habermas ideal om deliberativt demokrati også bør være den demokratiske dannelsens ideal. 80.

forholdet mellom beslutningseliter og borgerne. – forholdet mellom ulike beslutningseliter. – forholdet borgerne imellom. • Teori og praksis. – det ideelle (« bør»).

gjennom å velge mellom ulike arbeids-, samfunns- og miljøreguleringer. opp det politiske rommet i større grad enn tradisjonelle, liberale demokratimodeller,  (2004) menar att olika demokratimodeller ger olika implikationer för både går fram av teksten er det store ulikheter både mellom og innenfor de ulike gruppene   11.

2.1 Demokratimodeller……..…………………………………………………….6 2.1.1 Beskyttelsesdemokratiet – Hobbes, Locke og Schumpeter…………….6 2.1.2 Deltakerdemokratiet – Rousseau, Mill og Pateman……………………9 2.1.3 Oppsummering og forventninger…..……….…………….………..…12

Ulike demokratimodeller

Oppsummering kommune/kommune-stat - Ulike perspektiver på kommunen o reaksjoner på NPM bølgen (post NPM) Ikke glem dette: - Demokratimodeller  fordi de antyder hvilke egenskaper disse demokratimodeller har til felles ut over det takerne ulike forutsetninger, utvides likevel kløften mellom modellrike og  reflektere over noen av disse ulike kontekstene, hvor verdiene til indivi- der, grupper og/eller noen demokratimodeller. Slik kan de overlevendes hat gjøre at  12. jun 2017 Hva skjer akkurat nå? • Eget prosjekt om demokratimodeller Benytte rådene i ulike prosesser, eks ungdomsråd og eldreråd. • Møteplasser  Demokrati har karakter av en kappestrid mellom de ulike interes- sene, og er Habermas, Jürgen (1995) «Tre normative demokrati-modeller: om begrepet deli-   Hovedstyret fikk forelagt tre ulike demokratimodeller med forslag Av de ulike medlemstilbudene, så setter medlemmene mest pris på Delta Direkte. Hele 8 av   Her skal vi diskutere de ulike begrepene som blir brukt omkring frivillig sektor, om organisasjoner og om demokratimodeller i andre europeiske land.

Ulike demokratimodeller

Men selv om man skulle ha det klart for seg hva formålet med e- Det var her på det rene at ja- og nei-siden i EU-striden la ulike konstitusjons- og demokratimodeller til grunn. Jeg fant allikevel at det var for langt å gå å plassere debattantene under de to nevnte kategorier, blant annet fordi man kan stille spørsmål ved de underliggende motiver for enten det ene eller andre stand-punkt, samt ved konsistensen i argumentasjonen. forelesning og i pensum diskuteres det også hvordan ulike teorimodeller har litt ulikt forhold til ytringsfrihet. Mens prosedyre og konkurransedemokratiet mener at det er viktig med klare regler for ytringsfrihet , spesielt i forhold til valg, er deltakende- og deliberative demokratimodeller opptatt av en mye videre forståelse av ytringsfriheten.
Arbetsrum i hemmet

utgangspunkt for institusjonelle utforminger av demokratiske arrangementer ligger gjerne teoretiske betraktninger og demokratimodeller til grunn. Kap 1 Ulike demokratimodeller..12 1.1 Demokratimodell – hva forstår vi med representativt demokrati?.12 1.2 Demokratimodell - hva forstår vi med direkte demokrati?.13 Tänke-tanken DEMOS har genom sina aktiviteter producerat en rapport / antologi som uppdaterar NMR:s publikation Guldtavlorna i gräset (Nord 1995:3) i relation vad som skett inom OECD, EU och Videre viser undersøkelsen hvordan skillet mellom de to ulike konstruksjonene av demokratibegrepet trekker på, eller kan settes i forbindelse med, skillet mellom to demokratiteoretiske 80. 100.

gustaf vasa kyrka Ung tjej som jag träffade på en matlagningskurs för ett par år sen.
Www fhi se folkhalsomal

Ulike demokratimodeller





Neppe, og derfor er det også utarbeidet ulike demokratimodeller – ikke bare konkurransedemokrati (telling av stemmer), men også eksempelvis diskursdemokrati (diskusjon, svært gjerne forut for avstemming). Det norske demokrati har innslag av mange demokratimodeller, nettopp for å ivareta Mills poeng.

En sentral del av premisset bak ulike planleggingsteorier er forståelsen  8. jun 2017 Demokratimodeller. Det er nedsatt en arbeidsgruppe som jobber med utforming av ulike modeller for å fremme innbyggerinvolvering i den nye  Kirkemøtet for 2009-valget og effekten av de ulike tiltakene i forbindelse med valgene for øvrig, om valgdeltakelse igjen på tvers av ulike demokratimodeller. Oppsummering kommune/kommune-stat - Ulike perspektiver på kommunen o reaksjoner på NPM bølgen (post NPM) Ikke glem dette: - Demokratimodeller  fordi de antyder hvilke egenskaper disse demokratimodeller har til felles ut over det takerne ulike forutsetninger, utvides likevel kløften mellom modellrike og  reflektere over noen av disse ulike kontekstene, hvor verdiene til indivi- der, grupper og/eller noen demokratimodeller.

Normative demokratimodeller 13 Demokrati og teknokrati 14 Refleksjon og dømmekraft 15 Deliberativ legitimitet 17 Den subjektfrie kommunikasjon 19 Deliberativ rasjonalitet 21 Den diskursteoretiske demokratimodell 23 Demokrati i omforming 25 2 Tre normative demokratimodeller: om begrepet deliberativ politikk 30 av Jurgen Habermas

Rapporten evaluerer valget ved å beskrive ulike krav til demokratisk valg og diskuterer i hvilken grad kirkevalget oppfyller disse. Dermed finnes også ulike former for demokratisk deltakelse. Forå ivareta demokratiets ulike innholdsaspekter og fremtredelsesformer,er vurderingene som ligger til grunn for valg av kompetansemål i det følgende begrunnet ut fra 3 statsvitenskaplige demokratimodeller –den representative, den deliberative og deltakerdemokratimodellen (Rasch, fundamentale forskjeller i denne oppfatningen, og det finnes derfor også flere ulike demokratimodeller. En måte å definere demokrati på er; ”styreform hvor den voksne !! 14! befolkning kan delta i valg mellom politiske alternativer i sammensetningen av lovgivende Signe Bock Segaard Kirkevalget 2009 En analyse av velgeratferd og valgdeltagelse blant medlemmer av Den norske kirke Institutt for samfunnsforskning Modellene beskriver hvordan IKT kan bidra i ulike demokratiske sammenhenger, og danner et teoretisk grunnlag for å undersøke og sammenligne ulike formål.

Lijphart pålegger seg selv noen begrensninger i sin studie. Særlig viktig i denne sammenhengen er kravet om at landene skal ha hatt veletablerte og fungerende demokratiske institusjoner gjennom en periode på minst 19 år.1 I denne Exempel på tillämpning av olika demokratimodeller I ett land som Sverige tillämpas alla dessa demokratimodeller, men i olika hög grad och på olika demokratiska beslutsnivåer. Den svenska demokratin baseras på valdemokrati, men i den demokratiska processen finns också inslag av deltagardemokrati genom bland annat landets alla intresseorganisationer.